Målinger til “Hjemme hos Joachim – 2/2012”

Målingene utføres i sweetspot, i ørehøyde og med MasterVolum på receiver satt til -20dB.

Ingen liker flat lyd!
Det viser seg erfaringsmessig at ingen liker en flat frekvensrespons, noe de aller færreste (les: ingen) klarer å oppnå i et normalt «norsk» rom. Det er i de aller fleste hjem vanlig med noen fysiske begrensninger som påvirker lydopplevelsen og muligheten til å optimalisere denne. Spesielt viktig er plassering av fronthøyttalere og sitteplass(er), spesielt plassen vi betegner «sweetspot». Plasseringen av disse tre enhetene i en likesidet trekant OG i forhold til rommets vegger er helt avgjørende for den optimale lydopplevelsen, både i to og flere kanaler. Når dét er sagt så er det helt vanlig å inngå kompromisser med omgivelsene. Plassen man har til rådighet og den som bestemmer hvor skapet skal stå avgjør i de fleste tilfeller hvordan møbleringen skal fremstå.

Vi kobler måleutstyret til receiveren, som i dette tilfellet er en Yamaha RX-V3067, for å sjekke hvordan lyden måler både før og etter kalibrering. Flere av dagens receivere har nettverkstilkobling og for vår del er det viktig med tanke på muligheten for oppgradering av receiverens firmware. På nettet viser det seg at Yamaha RX-V3067 nyeste firmware er v. 3.20. Vi må oppgradere fra v.3.15, men først måler vi frekvensresponsen for å kunne sammenligne variasjoner mellom firmware-versjonene. Målingene viser en liten økning i øvre del av frekvensområdet, se Fig.1.

Figur 1

Figur 2

I dette rommet er det Joachim som «sjefer» og derfor er det fritt fram i jakten på best mulig lyd. Elementenes plassering blir på ingen måte tilfeldig, men nøyaktig plassert på millimeteren for best mulig lyd. Rommets dimensjoner gir i dette oppsettet en uheldig dip i frekvensresponsen i sweetspot, se Fig. A – rød kurve. Denne dippen ødelegger den smacken vi kjenner så godt, som er mer pågående enn normalt, fra bassgitaren til Marcus Miller på låta Moonlight Sonata.

Etter kalibrering av RX-V3067 med firmware 3.20 får vi en frekvensrespons som langt på vei reduserer dippen, men automatikken stiller frontene inn som Large, se Fig. A – blå kurve.

Figur A

Joachim vil ha mer bass – MYE mer bass – og derfor settes alle høyttalerne til Small og Subnivået økes med 6dB på begge subbene for å oppnå ønsket resultatet, se Fig. A – grønn kurve. Det er enkelt å justere mengden bass på dagens receivere, og på den måten individuelt tilpasse bass-nivået på film kontra musikk. Det kan også være mulig å lagre innstillingene i Presets for eksempelvis musikk og film separat.

Det kan også være greit å eksperimentere med delefrekvensen, men i de aller fleste tilfeller er en deling på 80Hz det som gir en best totalopplevelse av lyden. Vi sjekket flere delefrekvenser i dette oppsettet før valget falt på 80Hz, se Fig. B.

Figur B

Akustikken i dette rommet er veldig behagelig, og det er ikke noe som stikker seg ut enten vi spiller musikk eller dundrer løs med film. Så langt er det montert paneler på sideveggene for å dempe førsterefleksjoner, men ikke i større mengder enn at eieren synes det opprettholder et estetisk utseende. Planen fremover er å prøve ytterligere demping med plassering av paneler i tak og evt. bakvegg for å redusere refleksjonene i lytteposisjon (sweetspot), se Fig C. Det betyr også nye runder med kalibrering.

Figur C

For å få et inntrykk av akustikken i rommet har vi sammenlignet dette rommet med måling fra en helt normalt møblert norsk stue – uten noen form for akustiske tiltak. Når musikk spilles i denne «normalt» møblerte stuen oppleves den som utrolig bra. Vi har en sjelden gang opplevd rom som er overdempet og på en måte «kveler» lyden, og det er ikke å anbefale på noen måte. Den naturlige dempingen vi har i form av møbler og gardiner, eventuelt tepper, gir oss mer enn nok behagelig akustikk i rommet. Det er litt forskjell på kurvene i Fig. D, men begge oppleves akustisk behagelige å oppholde seg i og spille musikk eller se film.

Figur D

– Jeg har jo forsøkt flere ganger på en skikkelig kalibrering på egen hånd, men hver gang har jeg følt at noe i lydbildet har manglet. Det jeg fant ut ved hjelp av en dB-måler og ulike Hz-spor på en CD, var at jeg hadde en kraftig dipp i frekvensgangen. Egentlig fra 50Hz og opp til delingen mot frontene ved 80Hz. Så jeg lokaliserte problemet, men klarte vel egentlig aldri å rette det opp på egen hånd. Jeg fikk lyden til å plassere seg der det skulle i lydbildet, men manglet punchen litt opp i frekvens. Best forklart kanskje med at jeg fikk massert leggene med trykket, men fikk ikke det rette slaget i magen og resten av kroppen ved for eksempel hagleskudd og så videre.

– Etter kalibreringen her er lydbildet totalt forandret. Nå er frekvensgangen mye mer lineær, med unntak av en festpukkel rundt 35Hz, som jo bare er stas å ha. Tanken min er at hele lydbildet er løftet opp til ørehøyde. Hele kroppen får nå den rette massasjen av trykket til SVS-ene. Der det før føltes som noen slo på en tønne med hammer, føles det nå mer som man står og dundrer med en slegge. I alle fall på bakre rad. Hele lydbildet er jo også enda bedre definert. Det er for eksempel veldig gøy å høre at folk går på dekket over deg i Master and Commander. Eller i den nye Transformers-filmen der lyden skifter diagonalt, det er utrolig tøft!

– Konklusjonen her er vel at etter kalibreringen så har vi klart å presse ut de siste prosentene med ytelse og finesse som det er mulig å få ut av dette oppsettet i dette forholdsvis lille rommet. Så akkurat dét er bare å ta av seg hatten for.

– Til sist vil jeg bare si tusen takk for det hyggelige besøket og det gode lydmessige resultatet.